Når jeg skal så de første frøene, ofte allerede rundt juletider, trenger jeg jord. Og det er ikke noe viktig poeng at denne jorden skal være kompostjord. Vanligvis er jeg opptatt av å tilføre mye organisk materiale inn i jorda mens jeg dyrker, mens såjorden er jorden hvor det i fjor vokste planter i. Jeg tømmer gjerne krukkene mine som jeg har hatt sommerblomster i, og blander med litt tang og tare. I bunnen har jeg sand, i stedet for leca, og denne sanden er ypperlig tilskudd til såjorden. Deretter siler jeg den før bruk. Det blir en mager og til dels skrinn jord.
Det finnes mye interessant stoff i de gamle lærebøkene om «Havedyrking», og gartner Anders Nordrum har også en blogg «Datsja», fra februar 2019 hvor han skriver en del av såjorden, og hvordan det å lage god såjord har gått litt i glemmeboken. Her får vi også en «oppskrift» på hvordan vi skal kunne unngå ugress, og innsekter som overvintrer som egg i jorda og klekker ut når de får varme og fuktighet.
Jeg har jo opplevd «hærmygg» som ganske plagsomt.
Det er små fluer som surrer rundt over jorda, biter seg fast i jord, og er røttene små, kan vi dessverre oppleve at de blir spist opp av disse. Og det kan fort eskalere, og det vil vi jo ikke ha noe av.
I år jeg har derfor bestemt meg for å teste ut å «steke» jorda før jeg sår i den. Og det betyr at vi ønsker å drepe det uønskede jordlivet (insekter og ugress), samtid med at vi tar vare på bakterier og sopper.
Jeg spar opp 2-3 liter med godt brukt hagejord og lar det stå noen timer med litt vann (ca ½ liter?) for så å sile det gjennom et klede. Sopp og bakterier renner gjennom og blir i vannet, mens larver og frø siles av.
Etter at jorda har ligget i vann litt, siles den gjennom et klede.
Vannet som er silt av, helles på et kar (jeg brukte en melkekartong), og noe av det går tilbake i jorda. Det som er «tilovers» vanner jeg med.
Deretter skal jorda over i en brødform i langpannen, legg en potet i midten, slik Nordrum anbefaler, og dekk den med aluminiumsfolie, for så å steke det i 200 grader. Det tok en times tid, så kjente jeg på poteten som da var kokt.
Nå er jorden steril. Noe av vannet fra før vi silte – og etter at jorden har blitt kald, has i. Syntes du jorden er fuktig nok, sparer du det, og vanner med det senere. Dermed resmitter vi det gode jordlivet fra det silte vannet.
Såjorden settes inn i ovnen med en potet i midten, og dekkes med folie.
Den sterile jorden må selvsagt være blitt kald før du bruker den. Jeg pleier å blande den ut med perlite, for å få inn godt med luft i den. Og selvsagt finner du såjord som ikke trenger varmebehandling, og det er jo ofte det enkleste og beste, hvis du vil kjøpe den ferdig. Men er du som meg, og vil være mest mulig selvberget, tar jeg ikke lenger sjansen for at det er plantesykdommer som innebærer en stor risiko. Så den blir derfor «stekt» hos meg.
Utstyret du trenger for å starte
Når jorden har blitt kald, er det å finne fram utstyret du trenger. Små kar til å så i, frø, merkepinner, en såkalender til å notere i, og perlite. Perlite bruker jeg til å blande i jorden, slik at den blir god og luftig. Og såkalenderen min er uunnværlig, den skriver jeg ned i.
Hva sådde jeg, når gjorde jeg det, og når spirer det.
Senere vil jeg også notere når de samme spirene blir pottet om første gang.
