Både i kjøkkenhagen og i kjøkkenet er løken et must. For ingen mat blir den samme uten løken. Den er skarp, har stor dybde og lar de andre grønnsakene skinne mens den holder seg i bakgrunnen. Og vi klarer oss ikke uten løken!
Det er moro og lett å dyrke løk, og om du aldri har dyrket noe tidligere, er den veldig bra å starte med. Den setter en stor spiss på maten, og har lang holdbarhet. Vi kjenner til løk langt tilbake i tiden, hvor man spiste løk fra ville blomster, som tulipaner og ramsløk, skogsløk og liljer.
For mange rundt Middelhavet har løk, sammen med mandler, oliven, ost, dadler og brød vært den daglige kost man ikke har kunnet unnvære.
Løken du dyrker selv er bedre og søtere enn de du kjøper.
Jeg syntes det er enklest å bruke setteløk til kepaløk, som gul og hvit og rød løk. Den får man kjøpt de aller fleste steder og kommer i poser. Som regel ganske mange. Du kan også så kepaløk, men det er en tålmodighetsprøve. Enklest syntes jeg det er å kjøpe setteløk. Skal du ha nok løk til et års forbruk, bør du ha 50- 60 meter med løk. Den krever ikke mye næring, har du dyrket belgfrukter der året før, er det mye nitrogen i jorda, ellers kreves det tilførsel av næring, gjerne husdyrgjødsel.
Setteløk selges på hagesenteret på våren. Dette er en hvit løk, nydelig i salatene.
22. mars er disse hvite løkene satt i pluggbrett. Det er en fin tid å starte forkultiveringen.
Kepaløk settes altså om våren, så fort jorden er klar. De kan gå i stokk om nattetemperaturen plutselig synker mye, eller det er en lang kuldeperiode. Jeg pleier å sette de inne i små pluggbrett, for så å få de ut i jorda i april. Da legger jeg et lag med fiberduk over, og så et vindu. Plant dem med ca 5 cm mellom og en god rivebredde mellom rekkene. Den øverste lille tut skal over jorden. Fiberduken hjelper at fugler ikke nipper den opp av jorden.
Jeg starter å høste mens de fortsatt er små, og tar annenhver løk, trykker jorden godt til rundt der den har stått. Dessuten er det grønne på toppen godt å bare klippe av.
24. april er disse ute i jorda. Jeg dekker de med fiberduk oppå pallekarmen, og deretter et plastlokk. Dobbel dyne 🙂
Når toppen legger seg, er de klare til innhøsting. Høst de på en fin solskinnsdag og la de ligge oppå jorden et par dager og tørke seg. Hvis det er vått, må de inn i et tørt og luftig rom. Bind de gjerne opp, eller stikk de mellom hullene i en kasse. Om de skal brukes til vinteren er det spesielt viktig å få de godt tørket, slik at det ytterste skallet er med å herde løken som er inni.
Min erfaring er at den røde løken klarer seg dårligere enn den gule. Likevel må jeg alltid ha noen røde løk til salaten, og i år har jeg for første gang også dyrket salatløk, den helt hvite. Den er søt og god, og smaker som et eple. Pass på å gi de nok vann og hypp gjerne litt rundt løken, da unngår du løkfluer som kan være en utfordring.
Dyrk den alene, eller sammen med gulrøtter, kål, jordbær, salat eller tomater.
Ikke sammen med bønner eller ertepeiss.
I år har jeg hatt tre pallekarmer med løk, og også satt en ekstra runde i juli, med de setteløkene jeg hadde igjen. Den 20. august var størrelsen ute omtrent som bildet fra 24. april viser. Så får vi se når oktober kommer, om den er klar for innhøsting. Alltid moro å eksperimentere. Det koster ikke noe. Løken lå der, og jorda var ledig.
Løken er en en byggesten i det kulinariske kjøkken med fast plass i det meste av kraft, supper og sauser.
Og husk at løken er saktmodig, og skal alltid varmes og stekes på svak varme for å bli best. Surr gjerne halve løk på svar varme så de til slutt mørner og blir gyldenbrune og smørblide. Dekorative på maten er de også da.
En god karamellisert løk lager du ved å dele den i to på langs, ha litt solsikkeolje i en vid stekepanne, sammen med et par spiseskjeer smør, og legge den med snittsiden i pannen. Skal surres på medium til lav varme og den vil karamellisere seg hvis den får stå over god tid. Snu den etterhvert. Ha i smøret og øs over løken. Etter en tid er den myk og mør, og du kan salte og pepre den. Smaker herlig til både kjøtt, fiskekaker og ikke minst seibiffen.
